Tanker vs. følelser

 

Hvordan får følelsene våre tankene våre til å gjøre tingene som er det beste for vårt eget ego? Tatt i betrakning at vårt eget ego er den sammensetningen av positive og negativ sider ved oss selv, både sosialt og intellektuelt.

 

Min definisjon på følelser er den fysiske reaksjon vi får ved et inntrykk, en hendelse etc. Gevinst i et tippespill, forelskelse, minner og gjerne de vonde tingene som dødsfall, samlivsbrudd, savn osv. Kroppen vår reagerer fysisk på disse tingene. Så hvordan kan vi mennesker takle disse inntrykkene på en slik måte at vi kan kontrollere de følelsene og gjerne sette dem inn i ulike «båser» for senere «bruk og kast»?

 

Tankene derimot er et produkt av alt man har lært, av seg selv, sin familie, venner og bekjente. Tankene bruker man til å analysere de fysiske reaksjonene som oppstår ved noen av disse hendelsene.

 

Jeg, på min side, skiller veldig mellom følelser og tanker. Jeg vet mange andre ikke gjør det. De lever i følelsene sine. Jeg har ingenting å si på det annet enn at det kunne jeg aldri ha gjort. For skulle jeg ha levd i mine egne følelser så hadde jeg kjørte berg- og dalbaner 10-12 ganger om dagen. Jeg har valgt å sette mine følelser opp mot mine egne tanker, dvs etikk, livsmotto, rett og slett opp mot det som jeg føler er riktig. Da selvfølgelig sett i forhold til hvordan jeg ønsker andre skal behandle meg. Det har vel med det menneskelige aspektet å gjøre vil jeg tro.

 

La oss ta et eksempel. Forelskelse! En fantastisk tilstand som får et hvert menneske til å sveve. En ekstremt god følelse i mage og sinn. Alle vet hvordan det er å vente på et avtalt møte med en/ei man er betatt av. Man befinner seg i et fabelaktig vakuum hvor tid ikke er noe man bruker, men noe man sparer. Men dette er følelsene som snakker, ikke tankene. Hadde man hatt med tankene i en slik situasjon så hadde man kanskje sett verden «utenfor» også, noe som i svært mange forelskelser ikke er tilfelle. Man får dessverre «skyggelapper» ved slike tilfeller. Men kanskje det er en del av selve «forelskelsen»? Kanskje det er et viktig element for at følelsen skal bli total? I så fall har jeg nok tatt livet av det å være forelskelset for min sin del, men jeg tror nok den er litt mer komplisert enn som så.

 

En god følelse trenger ikke være en god tanke. Og en god tanke trenger heller ikke gi en god følelse. Det er derfor jeg skiller så sterkt mellom disse to. Livet er ikke bare en følelse og en tanke. Livet er satt sammen av millioner av følelser og tanker. Men midt inni dette må man også huske på å leve. Leve et liv som gir deg noe. Ikke bare mentalt men også fysisk. Og med det fysiske kommer ansvar. Og da må man kunne bruke tankene til å leve opp mot ansvaret og la følelsene gi farge til dagen i dag.......

Én kommentar

DaysOfMyLife

01.aug.2009 kl.21:01

Du er fortsatt det mest fornuftigste mennesket jeg vet om :o)Utrolig bra skrevet :o)

Skriv en ny kommentar

hits