Ett nytt år.

Et nytt år. Et nytt år med det som måtte komme. Av alt som vil lede oss inn i et nytt et igjen.

Hva vil komme? Heldigvis vet vi ikke, men vi legger føringer for hva vi ønsker. Og det er som regel positivt. Vi mennesker legger gjerne kun slike positive føringer. Vi prøver hver dag å være glad og lykkelige. Men hvorfor tynger det da innimellom? Hva er det som gjør en dag miserabel? Er det de føringene som ikke gikk som de skulle? Hva gikk galt?. I hoved sak tror jeg at de fleste tunge dagene kommer fordi vi legger føringene over på andre. At vi lar andre bære lykken frem til oss. Andre som kanskje ikke har oversikt på hva du forventer. Kanskje man burde tenke på det neste dag? Det som skal gjøre dagen slik du vil den skal gå, burde kanskje ligge helt og fullt på dine egne skuldre. Da vil du etterstrebe dine egne mål og det å tilgi seg selv er ikke så vanskelig sett i forhold til andres feil og mangler.

Det bringer meg inn i en annen tanke. Åpenhet. Hva legger vi i det ordet? Er man åpen når man holder kjeft for å skåne andre? Er man åpen hvis man holder kjeft for å oppnå noe rent strategisk? Jeg tror ikke det. Men det er aldri en regel uten unntak. Vi mennesker har en egenskap ved at vi må skjønne selv for å forstå, og da kan man ikke heve seg over andres forståelse ved fortelle hverandre at riktig er galt og verca visa. Det at man holder tilbake info blir sett på som urent spill. Det å fortelle det motsatte i forhold til hva sannheten tilsier blir sett på som jug. Det å fortelle hva som virkelig er riktig blir gjerne sett på som hovmod og bedrevitenhet. Det å fortelle hva man virkelig føler blir sett på som syting. Så hvorfor ikke bare bry seg om seg selv og ha det moro? Fordi det blir sett på som arroganse og egoisme. Vi lever ikke i en enkel verden vil jeg si. Men skulle jeg velge en av de ovenstående leveveien så blir det hovmod og det å bli sett på som en bedreviter. I allefall da bryr jeg meg om andre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits