Begrensninger og muligheter

Vi mennesker gjør som vi får beskjed om. Men hvem bestemmer? Hvem legger føringen for hva vi skal gjøre og tenke?
 
Det er sjelden vi kan si til oss selv at nå skal vi gjøre det og det. Vi blir påvirket av det vi ser og hører og vi tar avgjørelser på grunnlag ytre meninger. Uansett så hva vi gjør har noen gjort det før oss. Om ikke akkurat det samme så i allefall med en hvis sammenligningsverdi. Og i søken på nye svar bruker vi nettverket vårt, bestående av familie, venner og de sosiale nettverkene som facebook, twitter o.l.

Men svarene finner vi ikke der. Føringene ligger der. Om du vil ha medlidenhet eller oppmuntring så kan du legge føringene der. Men svarene finner du inne i tankene dine. Det er der dine muligheter ligger. Men den er vanskelig å finne i voksen alder. I barns øyne er alt så mye enklere. Og det er dit jeg vil for å forklare hva vi voksne kan gjøre for å få løsningsorienterte etterkommere og muligens bli mer løsningsorientert selv.

At vi voksne ser vanskeligheter der våre barn ser løsninger tror jeg stammer fra barndommen. Da vi var små fikk vi alltid vite om begrensningene."MAMMA!!! Vi stikker ned på brygga og fisker!!! Mamma'n: Vær forsiktig! Ikke fall i vannet,, for da kan du drukne og i VÆRSTE fall DØ!!!!??? Hvorfor?? Jo, vi har begrensinger men også bekymringer. Selvfølgelig skal vi ha dem, men hvem skal fortelle om mulighetene. Hvem skal si; ta med deg riktig fiskeutstyr! Ta på deg et skjerf så du ikke må slutte å fiske fordi du fryser. Vi må bli flinkere å motivere og vi må bli flinkere til å slippe grensene slik at våre barn kan nå nye høyder. Slik at dem ikke blir ståender der å si at det klarer jeg ikke. For å nå dit mener jeg at man må tåle litt "blåmerker og gråt"  Ser man på det med en litt annen vinkel så får man også muligheten til å trøste og det gjør igjen at vi kommer nærmere barna våre. Vi må åpne øynene til våre små slik at de lærer mulighetene i stedet. Fri barneoppdragelse er ikke det jeg mener. Grenser må man ha med det er verdt å tenke over konsekvensene FØR man sier STOPP.  Balansegangen er fin.

Jeg vet at vi voksen sliter med utkjørthet etter en hard dag på jobb men det er ikke våre barns feil. Barna skal, med sitt bråk og spetakkel, være laderen vår. Det er viktig å få med seg. Musikk, dans, sang osv. kan være den måten våre barn får ut sin aggresjon/irritasjon. Vær heller observant og få med seg det dem uttrykker igjennom sin lek. Det er som regel det dem tenker som kommer ut der. Vi voksne har masse å lære av våre egne barn. "KEEP IT SIMPLE MINDED!"

Én kommentar

DaysOfMyLife

09.jan.2010 kl.00:14

Kloke ord igjen, min venn :o) Du må blogge oftere, mange har mye å lære av din visdom :o)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits