Valg..

Valg. Hvilke valg? Hva kan vi velge?

Veivalg? Stortingsvalg? Utdanning? Valg av jobb? Kjærlighet? Kan vi velge kjærlighet? Jeg tror det. Jeg har troa på kjærligheten og muligheten for å kunne velge akkurat den. Men her må vi ha tunga på midtbanen. For å sitere en norsk idol-deltager, Gaute Ormåsen, i en av hans fremføringer, "kjærlighet er mer enn forelskelse". På grunn av dens komplisitet og mangel på definisjon kan kjærlighet velges. Vi velger kjærligheten sett i forhold til hva den står for, for vårt individ. Men hva kan vi legge inn i begrepet kjærlighet? Er det den knitrende følelsen vi kjenner i magen? Nei, vil jeg si. Jeg ønsker å se på begrepet som det totale. Som det totale livet vi lever. På godt og vondt. Det innebærer øyeblikk av lykke, lengere perioder av hverdagslighet, balansert med sorg og tap.

Det er et tankekors at de menneskene jeg har møtt som har vært mest lykkelig, er de som har hatt størst sorg. Og det tas igjen i den balansen jeg nevnte ovenfor. Jo større sorg vi har jo mer lykke må vi ha for å komme opp. Og jo mer sorg vi har hatt, jo mindre gleder skal til for å gjøre oss lykkelig.

Det som er litt urettferdig i denne tankesveipen her er at sorgen kommer uten at vi velger den. Ut fra intet kommer den og svelger unna noe nært og kjært. Og lykken? Kommer den fra intet og omfavner deg? Neppe. Den kommer iallefall ikke krypende under dyna hvis det er der man finner trygghet. Lykken må vi ut å finne. Lykken må vi lete etter. Lykken skapes gjerne av mange.

Lykke og sorg kan vi IKKE velge. Men med den perfekte balansen mellom disse, kan vi velge kjærligheten.

3 kommentarer

13.jan.2010 kl.10:13

Fine refleksjoner. Fikk meg til å minnes en glitrende poet.

Utdrag fra Khalil Gibrans (1883-1931), "Profeten":

Then a woman said, "Speak to us of Joy and Sorrow."

And he answered:

Your joy is your sorrow unmasked.

And the selfsame well from which your laughter rises was oftentimes filled with your tears.

And how else can it be?

The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain.

Is not the cup that hold your wine the very cup that was burned in the potter's oven?

And is not the lute that soothes your spirit, the very wood that was hollowed with knives?

When you are joyous, look deep into your heart and you shall find it is only that which has given you sorrow that is giving you joy.

When you are sorrowful look again in your heart, and you shall see that in truth you are weeping for that which has been your delight.

Some of you say, "Joy is greater than sorrow," and others say, "Nay, sorrow is the greater."

But I say unto you, they are inseparable.

Together they come, and when one sits alone with you at your board, remember that the other is asleep upon your bed.

Verily you are suspended like scales between your sorrow and your joy.

Only when you are empty are you at standstill and balanced.

When the treasure-keeper lifts you to weigh his gold and his silver, needs must your joy or your sorrow rise or fall.

sommervintervaar

13.jan.2010 kl.20:46

Anonym: Takk for innspillet. Tror denne poeten skal få plass i bokhylla mi.

Mona

14.jan.2010 kl.10:22

Det virker som du og Khalil Gibrans har mye til felles : D

Skriv en ny kommentar

hits