Fremtidsutsikter.....

 

Hvor jeg skal, må bero på hvor jeg kommer fra. Har man ingen historie har man ingen fremtid. Jeg må lære. Men hvordan? Jeg må komme dit jeg skal på mine premisser, det vet jeg. Ingen andres. Men jeg vil ikke at min fortid skal bli et spøkelse. Et spøkelse som dukker opp i feile settinger. Det blir feil av meg å fortrenge eller glemme hva som har skjedd tidligere. Jeg vil huske. Men fallgruven fotfølger meg i så måte. En fallgruve av hat og nag. Hvilken garanti har jeg for at det ikke kommer opp i dage engang i fremtiden? Jeg vet sannelig ikke. Spørsmålet gnager meg ofte. Jeg er ingen person som lever av hevngjerrighet. Jeg ønsker ikke å påføre andre den sorg. Utgangspunktet for en slik sak, befinner seg ikke i meg.  Men likevel kommer spørsmålet.

Jeg vil at min fortid skal si meg hva min fremtid skal bli. Ytterpunktene av det negative og positive i min fortid, skal danne balansen i min fremtid. Jeg vil frem. Frem mot uante høyder og dype daler. Jeg vil lære. Lære om livet. Lære om dagen i dag og morgendagen. Hvor ligger lærdommen? Hva er det som er riktig, hva er det som er galt? Hvor er alle som skulle vært der når det gjaldt? Jeg har prøvd å legge ansvaret på noen andres skuldre tidligere. Men resultatet ble det samme hver gang.

Jeg er redd for at jeg ikke er ferdig med min fortid. Men skal jeg bli det? Er det virkelig det jeg skal? Må jeg bli ferdig med den? Jeg er sannelig ikke sikker på om det er det riktig. Ikke i mitt tilfelle iallefall. For det er jo akkurat den som har formet meg til den jeg er nå. Fortiden bringer minner, gode som dårlige, men til syvende og sist er det jo den man lever. Jeg vet at den enkle veien er å fortrenge. Snakke ut og glemme. Men jeg vil ikke glemme. Jeg vil huske. Jeg vil virkelig huske. Minnene. De gode hvor alt var vinduerlig. De dårlig da tiden ble mørk. Jeg vil ha den balansen dette gir meg. Jeg vil leve mellom disse tidene. Jeg ønsker å bruke disse sidene av tidens tann til å hente frem eksempler når jeg er i dalstrøka innenfor, eller på topptur. Når jeg er glad vil jeg bli minnet på at jeg engang var der nede. Da kan jeg bruke den til å forsterke mine inntrykk på hva som er godt. Når jeg engang ligger nede vil jeg bruke de gode minnene til å trekke meg opp igjen. Som klatring. Det er ikke høyden på fjellet som er det essensielle med klatringen. Det er mer mestringen av å ta utfordringene som man møter på i veggen.




Det å kritisere mine og dine valg er jo en kjennsgjerning. Det å stille spørsmålstegn ved andres avgjørelser er dagligdags. Mye av det kommer av uvitenhet. Vi blir jo lært opp til å spørre når vi ikke forstår. Men en del av det kommer også av bedrevitenhet. Et ord, som for meg, er negativt ladet. Vi har, som tidligere sagt, levd et liv frem til nå. Våre valg tas på bakgrunn av det livet. På bakgrunn av erfaringen vi har tilegnet oss. Selv om vi er 14 eller 58 år så tar vi avgjørelsen av det vi har opplevd selv. Selvsagt kommer råd og vink fra andre inn også men til sist står man alene, avkledd, når kritikken kommer. Hva gjør det med oss? Tar vi lærdommen eller fortrenger vi den? Ønsker vi bare at morgendagen kommer til oss eller ønsker vi at vi ankommer morgendagen?

Jeg setter meg som regel noen mål for dagen. Dem er manipulistiske, alle som en. "Jeg skal ha det moro, jeg skal le, jeg skal være fornøyd med meg selv." Sånne positive målsetninger er viktige. Dels fordi at man starter en egen kjemisk reaksjon hos seg selv, men også for å kunne bidra i de sosiale mediene vi blottstiller oss for i hverdagen. Jobb, treninger eller øvninger med barna våre, samvær med familie og venner.

Det er tid for å tenke. Tid for å henge tankene ut til tørk. Lufte. La dem svaie i luften en stund. Det er tid for å sette standpunkt. Sette bena ned på bakken og si; Her står jeg. Her er jeg.

 

4 kommentarer

14.okt.2010 kl.21:06

Helt enig med du. Uansett hva som har skjedd før...så gjør det noe med en. Av motgang blir blir man faktisk sterk. Og man ser vel gang på gang at de som har gått "lettest" gjennom livet er de med størst og flest fordommer... Mulig jeg tar munnen for full nå, men stort sett mener jeg det. Noen blir så klart bitre av motgang, men jeg tror flertallet vokser på det. Lærer noe av det.

Og de...eller vi om du vil, som har tenkt å mene noe om noe/noen, bør kanskje tenke seg om et par ganger til, og tenke at det er alltid fler sider av en sak. Og det er alltid grunner for at ting er som de er eller blir som de blir. Om man er enig i de grunnene er en helt annen sak....og kanskje ikke vår sak i det hele tatt ; )

sommervintervaar

22.okt.2010 kl.20:20

Det er bra vi er enige :). Når jeg leser ditt andre avsnitt så hadde det med at noen burde tenke et par ganger til, vært en drømme situasjon. Og du skriver jo selv at "de med flest fordommer" har gått en stillferdig og muligens litt enkel sti her i livet. De har nok muligens vært litt heldig innimellom også. Men dette er ingen kritikk av dem. Vi kan ikke, dessverre, være på samme side, heller ikke i samme bok for den saks skyld, i dette livet. Hverdagen hadde nok vært veldig monoton i så tilfelle. "Det enkle er som oftes det beste" sies det. I mange tilfeller ja. Men når det gjelder hverdagen og livet vårt, er det enkle for dårlig. Vi krever kvalitet av alt vi bruker penger på, så hvorfor ikke kreve kvalitet i det dyreste vi har? Nemlig livet!

Tusen hjertelig takk for innspillet. Det setter jeg stor pris på ;)

septemberlovetann

19.des.2010 kl.00:42

Dette er et av mine favorittinnlegg hos deg :-) Ville bare fortelle deg det... :-)

sommervintervaar

19.des.2010 kl.09:48

septemberlovetann: Tusen takk. :-)

Skriv en ny kommentar

sommervintervaar

sommervintervaar

35, Oslo

Hvis noen måtte ha meninger eller spørsmål vedrørende bloggen så ikke nøl med å send en mail til sommervintervaar@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits