Lev dem.....

Da sitter jeg her. Alene, men ikke forlatt. Sitter her med meg og mine. Trives veldig godt med det. Med meg og mine.

Jeg har reist mye. Både hit og dit. Lærdommen av reisene, har i all den tid blitt fanget opp i de sene nattetimer eller det noen kaller "den tidlige timen". Destinasjonene har vært spredt fra de uspesifiserte charter-kuppene til utsøkte jungelutflukter hvor man mesteparten av oppholdet, av en eller annen grunn, ikke har hatt et snev av anelse av himmelretninger. Vel. Akkurat det kan man nok oppleve ved charteren også men kanskje ikke så dypt. Mer på grunna.

Man vaker rundt i li og på fjell etter søken på næring. Næring til å få kroppen frem og ikke ned. Om mulig, også opp.

Storbyferie derimot, er bare rot. Gatene blir for mange, fylles av for mange, alt for mange, løse tråder, ingen struktur. Noen vil påstå at paranoia tiltrer ved utstrukturerte omgivelser men det er ikke saken. Gatene er strukturerte, de følger hverandre, husene like så, men det er menneskene som er så rotete. Så fantastisk rotete. De rømmer. Rømmer inn i rotet. Alle ønsker å rømme inn i rotet. Det er mengden som er rotet. Ingen skal kunne se dem, tankene deres. Tankene, som de selv ser på som umoralske fordi omgivelsene sier det. Uetiske og problematiske tanker om hverdagslivets synder. Vel, det er greit å flykte, men dem kommer igjen. Tankene altså.

Så hvorfor gjør vi mennesker som regel ting halvveis? Vi prøver hele tiden å flykte fra det vi ikke liker. Vi finner på kvasiløsninger i forhold til det å fornekte hva som har skjedd eller kommer til å skje ved enten å flykte inn i omgivelser som ikke bryr seg eller fornekte tankene selve livet. Vi mennesker vet så alt for godt hva som er best for oss selv men fordi samfunnet har satt opp normer til hvordan og hva vi skal og ikke skal tenke, så fornekter vi masse. Misforstå meg rett her, det er mye som samfunnet har satt press på som er veldig riktig, men samtidig lever ennå Janteloven som et spøkelse blant oss. "Vi skal ikke opphøye oss selv foran andre". Hvorfor ikke? Gjør vi det er muligheten større til å dra de andre med seg, opp på "høyden".

Lev tankene. Ikke flykt fra dem. Sett dem opp på korktavla og la dem bli til liv. I stedet for å flykte så har du gitt dem et ansikt. Et ansikt av handling. Det er tenkbart. Det er det. Så lenge flukten uteblir.

6 kommentarer

septemberløvetann

01.des.2010 kl.17:07

Jeg har lest ordene dine mange ganger nå, og jeg lever meg inn i stadig nye reiser jeg selv har gjort. Jeg har hatt lange opphold på grunne chartermål, kortere, men hyppigere opphold på jungelutflukter hvor jeg har vært sikker på at jeg kan ta på himmelens stjerneteppe. Alle reisene har gitt meg viktige erfaringer i livet.

Storbyferie er ikke noe jeg i stor grad prefererer, men jeg ser at jeg har vært èn av de! En av de "fantastisk rotete menneskene", som i mange år har flyktet fra tankene og latt livet kjøre sitt eget løp med meg som passasjer. For en tid tilbake gikk jeg til innkjøp av en "korktavle"! Beste investeringen jeg har gjort noen gang! Selv om oppslagene har både negativt og positivt utgangspunkt, så velger jeg allikevel å henge de opp. Jeg velger nemlig å leve dem!

Takk for at du tok meg med tilbake på mine egne reiser!

Midnight

01.des.2010 kl.19:12

Jeg tror jeg er en rotete person fortsatt..Alt rotet er stappet ned i alt for fulle bokser, men nå er det blitt så mange bokser at det er mer rotete enn noengang..

Jeg, vil etter å ha lest her, enda mer rydde i disse eskene. Utrolig slitsomt med så mye rot i hodet.

Jeg trenger en korktavle som er til noe annet enn legetimer.

sommervintervaar

02.des.2010 kl.10:47

septemberløvetann: Takk selv. For svaret. Vi kan ikke belage oss på et lykkelig liv uten det negative. Dessverre må vi ha ytterpunktene for å kunne sette begrep på hvor vi står i forhold til dagen i dag. Lykke til videre med bloggen din, den er utrolig bra skrevet. :-)

sommervintervaar

02.des.2010 kl.10:51

Midnight: Bruk din virtuelle korktavle, Midnight. Ta for deg en og en eske. Om litt så ser du den røde tråden gjennom alle dine tanker og alt blir mye enklere å forholde seg til. Det finnes en løsning for alt. :)

Lillevinkel

02.des.2010 kl.13:32

Kaoset råder hos meg, mere enn noen gang !! flotte ord du skriver :o) tusen takk for at du deler tankene dine

Midnight

02.des.2010 kl.13:39

Ja, idag tror jeg faktisk at det finnes en løsning på alt. Idag er en positiv dag.

Håper dagen hos deg er god. Og takk for kjempefin kommentar hos meg. Jeg trykker den inn i hjertet mitt.

Skriv en ny kommentar

hits